Om drømmer, virkelighet og forventninger

For to dager siden fortalte min svigerinne meg at hun har besluttet å ta en tenkepause fra studiene.

“så flott” tenker jeg.

Det er nå en gang sånn at virkeligheten ikke alltid samsvarer med drømmene dine, og av og til er det bedre å ta seg en kort eller lang tenkepause, heller enn å dure videre med noe du ikke er sikker på om du vil. fylle livet med noe meningsfylt mens du får tid til å tenke deg om.

selv har jeg, og har bestandig hatt, mye drømmer. jeg har evne til å gjennomføre mye av det også. men ikke alt på en gang. noen drømmer handlet om å ta ledelsen i FN, revolusjonere verdensledelsens tankegang og å avskaffe krig, fattigdom og undetrykkelse.

dette slo jeg fra meg ganske tidlig. jeg er ikke politikermateriale. jeg liker ikke spillet deres, byråkratiet, kompromissene… -jeg har dog venner som stadig prøver, og det er jeg stolt av dem for. men jeg misunner dem ikke den evige følelsen av å stange hodet mot en murvegg. forventningen om å revolusjonere verden, ble for mange  av de som valgte den veien et vatg håp om å kunne gi et lite puff i riktig retning i noen små saker, gjerne på bekostning av noen andre.

ikke at det ikke er viktig. det bare handler om forholdet drøm-forventninger og virkelighet.

til tross for at jeg kanskje har slått fra meg noen av mine vidløftige drømmer, så skorter det ikke på. Det kan virke som om hjernen min til tider går på overdrive, hva nye ideer og konsepter angår.

Ikke misforstå, jeg kjenner mine svakheter, men også mine styrker.

Jeg vet jeg er god til å organisere, til å planlegge og å gjennomføre prosjekter. Jeg er god til å skaffe oversikt, jeg kan programarbeid og jeg er en dyktig leder. Jeg kan kurs og leirvirksomhet, jeg kan undervise og snakke forran store folkemengder.

Jeg er dårlig på å få lite konstruktiv tilbakemelding, og jeg er ikke glad i for langvarige prosjekter.

Akkurat nå har jeg en rekke planer og fremtidsdrømmer, jeg har mengder av konsepter i hodet, og ønske om å gjennomføre både det ene og det ande. Jeg har nok ideer til å fore en hel slekt med bedriftskonsepter!

På en god dag, ligger verden åpen for mine føtter. Jeg er ung, jeg har et hode som kan gjøre det meste.

Men på dager som i dag, når babyen skriker på andre dagen av uforklarlige årsaker, toåringen gjerne vil gå i truse men ikke vil gå på do, regnestykket med studielån og huslån kanskje går opp om jeg får meg en fornuftig voksejobb i løpet av et år eller to.. da svarer ikke virkeligheten til drømmen. Når forventningen til egeninnsats i løpet av en dag er å få i seg minst et måltid, samt få vasket seg før middag, fordi du ellers sitter med puppen ute og agerer smokk..  de dagene er jeg redd for å planlegge noe som helst, av frykt for å ikke få til noe.