Forbrytelse og Straff, og det å sette tingene i Perspektiv.

I går skjedde det noe veldig trist i Bergen. Unødvendig hærverk ble utført på den tradisjonelle Pepperkakebyen, og resultatet er veldig mange triste barn, -og voksne. Jeg skal ikke være den som sier at dette ikke var unødvendig og slemt gjort.

Men i dag kommer det nye overstrikft i BA;

http://www.ba.no/nyheter/article4719651.ece

 

Det har blitt satt i gang kronerulling i byen, og nå er det utlovet dusør for å fakke den eller de som har utført udåden. Det brues ord som “samfunnsengasjement” og “oppdragelse” i artikkelen. På kveldsnyhetene i går ble folk på gaten intervjuet, og bergenserne er enige i sin harme;

den som har gjort dette må taes, og settes i gapestokk. intet mindre.

 

Jeg skremmes. Jeg skremmes skikkelig. For all den tid vi nå da skal innføre westerntendenser over noen knuste pepperkakehus (ja, for det ER trist for barna, -men barn vet også at pepperkakehus alltid blir knust til sist) så har vi fremdeles en strafferamme på max rundt 5 år for voldtekt her i landet. Som regel blir jo den faktiske straffen en god del kortere, om folk blir tatt overhodet.  Og jeg har så langt ikke sett foreslått i media hverken gapestokk eller dusører for å ta den som har utfødrt den udåden.

 

Og så prøver jeg å sette de opp mot hverandre, disse to. Og kommer til at joda, det er veldig trist. og det blir nok felt en del tårer  Bergen nå før advent, fordi det ikke ble noen pepperkakeby i år likevel. Men at vi lager klappjakt på skyldnerne( som jeg så langt ikke kan få meg til å tro er voksne, reflekterte mennesker), mens voldtektsforbrytere får gå etter halvannet år med tvspill og kanskje litt pallesnekring… det er oppdragelsessignalene sine det.

 

go friele!