om å svare til andre menneskers forventninger

Det finnes en haug mennesker der ute,  -av en eller annen grunn spesielt jenter, som hele livet strever mot det å møte andre menneskers forventninger til dem. Gjøre alle til lags. Unngå konflikter. Være Snill Pike.

Min mor har en liten kopp fra sin barndom. Det er en Snill Pike-kopp. Det er bilde av en liten jente, vakker som en engel. og hun er Snill.

Det å være snill, er en fin ting. det å være Snill Pike, er å undergrave seg selv.

Snille Piker lar aldri hensynet til seg selv gå foran noe.

Snille Piker unngår å si meningen sin, om det kan skape konflikt.

Snille Piker gjør det som forventes av dem, og undertrykker lysten til å skrike av smerte i samvittigheten.

Snille Piker er vårt samfunns bauta om at likestillingskampen overhodet ikke er over i Norge heller.

 

Jeg har en mor som har lært å væreSnill Pike. Og som har kjempet mot den Snille Piken i seg hele livet. Bra jobba, mamma! Min mor har også lært meg at det ikke lønner seg å være Snill Pike. Men likevel har hun nok noen ubevisste forventninger om at jeg er Snill Pike likevel. Selv har jeg en datter, og jeg håper at Snill Pike er vasket ut i hennes generasjon, selvom jeg frykter det motsatte. jeg har sjokkert mang en mor i småbarnsgrupper, når Prinsessa mi fortvilet har fortalt at en gutt har tatt leken hennes,  og jeg svarer at da får hun ta den tilbake da… -men hvorfor skal hun dele, når gutten tok den? Hva lærer vi gutten da? at han alltid vil vinne på å ta noe fra andre, -fordi da kommer mødrene ilende til og skal gi deg en erstatningsleke, eller fordi før hadde du ingen leke, og i verste fall har nå jenta fått beskjed om å dele?

Nei, min jente skal slippe å føle en forventning om at samvittigheten hennes skal ta hensyn til alle andre enn seg selv.

 

Selv kjenner jeg på det om dagen. jeg tenker selv. Og det er ikke alltid like populært. Min mann og jeg har tatt en upopulær avgjørelse, og er i prosess med å bestemme veien videre. Dette er en hard nøtt for mange å svelge, for her forventes det av meg at jeg skal la tradisjonene råde,  og sette meg selvog mine vanskeligheter til side, for at det skal bli mindre smertefullt for alle andre. Men jeg velger å følge min samvittighet. Den delen av den som tenker logisk og fornuftig, den delen som sier at dette er den riktige veien å gå, -ikke den delen som sier at jeg må ta hensyn til familie og venner, for den gode mines skyld, selvom det ikke er riktig.

 

Jeg kjemper også hver dag mot den Snille Piken i meg. Jeg må kunne svare  til meg selv, den dagen jeg forlater denne verden, ikke bare til alle andres forventninger til meg.